Ferie og familietid - hvordan ha det bra med familien i sommer.

Sommeren er her med sitt typiske norske sommervær. Jeg er på hytta på Sørlandet denne uken og har fått med meg både solskinnsdager, men også våte regnværsdager. Her på hytta er storfamilien samlet, og uten internett kan det lett bli tett og irritabel stemning når regnet skyller ned.

Kan du kjenne deg igjen?

Ferietid kan være utfordrende. Den daglige rytmen med jobb, trening og alenetid er byttet ut med familietid og felleskap. Brysomme følelser som irritasjon og utålmodighet gir fort dårlig samvittighet, for det er vel mer riktig å føle på glede og samhold?

La oss snakke litt om hvorfor følelser kan kjennes brysomme, men også hvorfor vi trenger å føle følelsene våre.

Vi kan si at følelsene våre er kroppens måte å gi oss selv informasjon på. De fungerer som et signalsystem som sender oss signaler om hvordan vi har det og hva vi trenger. De varsler oss med andre ord om det som er viktig for oss.

De sier også noe om hvordan vi har det med de rundt oss og hva vi trenger når vi er sammen med relasjonene våres, som når vi er på sommerferie med partneren/familien.

Tenk deg følgende situasjon: Du har en stille morgenstund alene og nyter en god kopp kaffe og avisen. Brått blir stillheten brutt, de andre har stått opp og det er slutt på roen. Du kjenner irritasjon og frustrasjon stige, akkurat nå som du hadde det så fint! Kanskje gjør du som jeg gjorde i dag tidlig? Da skjøv jeg irritasjonen til side, la fra meg avisen og var tilgjengelig. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg syntes at jeg burde.

Det finnes selvfølgelig ikke en riktig eller gal måte å møte andre på, poenget er å være klar over at vi har flere valg enn å sette på autopiloten.

Når vi setter på autopiloten er det nemlig lett er å overse egne følelser. Vi kan oppleve de som ubehagelige, at de ikke passer inn og at de er støy som er i veien. Da er det lettere å bite tennene sammen, stenge følelsene ute og overse følelsene, kort sagt ikke gi de oppmerksomhet!

Det gjør vi på mange måter, helt ubevisst har vi mange strategier:

Noen trener mye, noen spiser litt ekstra, noen drikke litt mer og andre igjen kan rømme inn i telefonen, bare for å nevne noen.

Paradokset er at det ofte har motsatt effekt. Når følelsene ikke blir sett og følt, da blir ikke de ikke mindre. Derimot kan følelser som ikke blir følt, vokse som en trykk-koker inne i oss. Når det til slutt koker over og vi eksploderer i sinte utbrudd kommer innestengte følelser og grenser vi ikke har satt for oss selv ut som en eksplosjon.

Så hvordan kan vi da velge noe annet og nærme oss følelsene våres? Snu oss mot følelsene i stedet for å dytte de bort?

Trikset er å øve på aktivt å vende oppmerksomheten mot det du kjenner inne i deg.

Stoppe opp og kjenne etter, vende oppmerksomheten mot det du kjenner og se om du kan utforske det.

---

Som hjelp kan du stille deg selv følgende spørsmål:

• Hva er det som skjer med meg akkurat nå?

• Kan jeg beskrive denne følelsen for meg selv?

• Hva kjenner jeg i kroppen?

• Hvilke fornemmelser har jeg?

• Hvordan kjennes denne følelsen ut?

• Kan jeg beskrive den som en fysisk opplevelse? Som at det for eksempel ligger en tung stein i magen, eller at det føles som det ligger en planke over brystet mitt, trykker det ned og gjør det vanskelig å puste?

Se om du får tak i følelsen

- og kanskje blir det litt tydeligere for deg hva som skal til for at du skal ha det litt bedre?

Som hjelp kan vi se etter noen kjennetegn.

Alle følelser har noen felles kjennetegn. La oss gå tilbake til min morgenstund med avisen og kaffekoppen for å gi eksempler på disse.

Hadde jeg gitt følelsene mine oppmerksomhet, ville det ha sett omtrent sånn ut:

• Følelser setter seg som et kroppslig uttrykk- jeg kjenner at hjertet slår litt fortere!

• Følelser har et navn- jeg er irritert!

• Følelser har en handlingstendens – jeg holder avisen nærmere meg og overhører spørsmålet (før jeg resignerer og legger avisen bort).

• Følelser er knyttet til et behov – jeg trenger også alenetid i ferien!

Dette blir på en måte det motsatte av å snu oss bort fra følelsen, nå oppfordrer jeg deg heller til å snu deg mot dine egne følelser! Ikke for at du alltid skal sette deg og dine behov først, men for at du lettere kan finne balansen som også betyr og lytte innover. Når du øver på å være oppmerksom på egne følelser og hva de forteller deg, kan det bli enda bedre å være deg sammen med dine nære på ferie – noe som kommer både deg selv og de andre til gode!

Lykke til og god sommer!

---